Etterlengtet avslutning, eller?

Det er ferietid og jeg ligger fortiden i grønne enger og leser Anne B. Ragdes tredje og siste bok i triologien om Neshov-familien som heter akkurat det - "Ligge i grønne enger".

Boka ble lansert i dag. Jeg fikk tak i den for et par dager siden og er nå snart ferdig. Og som de to foregående bøkene, får også denne meg til å både le høyt og gråte.

Det aner meg nå som siste side nærmer seg at det kommer til å bli vemodig - både historien og at triologien tar slutt...


Postludium: Vemodig ja... Trist vil jeg si...