September

Årets første høstmåned er i gang. Du merker det på lyset, temperaturen, klærne folk går i, stearinlysforbruket, tonnevis med epler du ikke aner hva du skal gjøre med og behovet for å pynte opp ute med lyng og mose eller andre naturgreier. Du venter på at bladene skal bli gule og falle av så du kan få raket de opp og puttet "sommeren" bort. Nå er vi liksom klar for fårikål og julebord. Eller?

Ikke helt. Jeg elsker ullsokker, slumrepledd og høstsesongstart på TV (Nå var det virkelig på tide! Reprise-sommeren har vært laaaaang), kalde morninger og at valgkampen snart er over. Men jeg merker at jeg ikke er helt klar for å kaste meg ut i den nye årstiden. Til det har sommeren rett og slett vært for lite sommer. Eller, det vi hadde av den varte for kort.

Når jeg tenker etter så sa jeg noe av det samme i fjor og året før der og året før der osv... Det blir på en måte aldri nok sommer. For de av oss som ikke elsker måneder med is, snø, sørpe og guff så er det bare sånn.

Det finnes to løsninger på problemet; flytte til et sted hvor årstidene går litt mer i hverandre, og følelsen av sommer henger i året igjennom. Eller erkjenne at forandring tross alt fryder og la inngangen til den nye årstiden synke sakte inn helt til du priser høsten og ikke kan skjønne at det finnes en bedre tid på året.

Jeg går for sistnevnte også i år - og sikkert neste år :o)

Det er en form for sommerfølelse over Earth, Wind & Fire selv om de synger "September". Med andre ord, en perfekt overgangssang.