Troll i trompeten eller trøbbel i tårnet?

Sett den siste reklamen til Rema 1000 i serien "Det enkle er ofte det beste"? En mann prøver å formidle til sin lege at han sliter med et eller annet underlivsproblem. Tilsynelatende er han ille berørt og klarer ikke å si direkte hva som feiler ham. Derfor "pakker han det inn" og roter seg bort i mange ulike forklaringer, vendinger og metaforer. Veldig fornøyelig, men kommunikasjonsmessig fullstendig katastrofe.

I dag var jeg på et seminar om strategisk IKT-arbeid. OK, jeg vet at alt som dreier seg om strategier i utgangspunktet "svever" litt. Og konsulentbyråer som jobber med slike ting har ofte sitt eget stammespråk. Men for strateger, og alle andre som skal formidle ting fra sitt fagfelt, er det utrolig viktig å finne ut hvem som er målgruppen og tilpasse språket sitt deretter.

Det betyr ikke at man skal snakke som om man har en forsamling av idioter foran seg, men man må i størst mulig grad unngå å pøse på med innvikla faguttrykk og i alle fall forklare de fremmedord som evt. benyttes. Sorry to say, men det holder dessverre ikke å sette opp alle de kompliserte formuleringene man omgir seg med til daglig på en flott PowerPoint-presentasjon og tro at man skal ta forsamlingen med storm. Man oppnår faktisk det stikk motsatte...

I løpet av en time (bare en time!) på seminaret i dag noterte jeg meg en rekke faguttrykk fra en av de innleide konsulentene - noen av dem faktisk helt uforståelige vendinger (for meg i alle fall!). Her er et utdrag:

optimalisert verdikjede, megaprossesser, porteføljeforvaltning, subrutiner, generiske løsninger, lineære prosesser, asynkron flyt, monolittisk arkitektur, robotikk, strutsbaserte applikasjoner, interface proxy, prosessmodellering, suboptimal interaksjon, produktivitesplatå, meldingsadaptere, granularitet, key preformence indicator, forretningssynergi med prosessidentifisering.

Jeg vet ikke hva som er verst jeg - troll i trompeten eller suboptimal interaksjon. Tror dagens Dilbert kanskje oppsummerer det best...