Smale øyne

Nå er det slått fast en gang for alle hvor smale øyne jeg har om morgenen! Selv har jeg hatt bange anelser ved å (gjøre forsøk på å) se mitt eget speilbilde om morgenen, men det er som kjent av barn og fulle folk man skal høre sannheten...

Det siste døgnet har jeg vært på tur med to av mine favorittmenn på 3 og 11 år. Mye moro! Soveanordningen sist natt innebar at eldstemann og jeg lå øverst i hver vår køyeseng, mens minstemann og barnas mor lå i etasjen under.

Vi var relativt sent i seng, så ingen av oss var vel videre våkne når klokka ringte kl 06.30 i dag. Etter å ha ligget og dormet og pratet litt, kommer det plutselig fra minstemann som ligger og ser skrått opp på meg:

"Tonje, hvor har det blitt av øynene dine?"

Det hjelper nok ikke å skylde på at han vanligvis ser meg med briller (rent visuelt har jo briller evnen til å plassere øynene om ikke annet). Når øynene er så smale at man ikke ser de fra en køyeseng-etasje til en annen, da er det vel hakket før eieren av smale øyner bør vurdere å skifte statsborgerskap til et eller annet asiatisk land tror jeg.

Det eneste jeg kan komme på som kan hjelpe litt på symptomene, er å sove lenger enn til kl 06.30. Det er noe jeg til gangs vil forsøke i morgen... :o)