Opp i skyene...

Det slår meg at sanger jeg går å nynner på om dagen (= ofte spilt på radio) på en eller annen måte handler om å bevege seg opp fra bakkeplan. "Lift me" med Ane Brun og Madrugada, "You raise med up" med Westlife (jada, boyband-musikk setter seg mer enn noe annet...) og "Ass up in the air" (enda verre...) med Baracuda er noen eksempler.

Hva har skjedd? Er det plutselig så stas å befinne seg et stykke opp fra bakkeplanet? Hva med noen freske "tunes" som forherliger livet på landjord, sanger for oss med litt bakkekontakt og uten noen med sterke armer ved vår side som kan hjelpe oss opp i høyden?!?

By the way - "Lift me" får meg til skyene uansett - på grunn av Sivert Høyems fantastiske stemme - smelt....