Venter på ventetiden...

Advent betyr ventetid. Jeg er flink til å vente. Er utrustet med ganske stor tålmodighet og har (mener jeg selv) disiplin til å vente til tiden er inne. Det betyr ikke at jeg finner ventetiden lett! Til tider kan det være skikkelig vanskelig. Som i dag, dagen før 1. søndag i advent. I morgen er det legitimt å tenne julestjerner, adventsstaker, ha opp all slags merkelig lysende greier utendørs og tenne lilla lys. Men ikke i dag... Nei, jeg er litt prinsipp-steil sånn.

I forbindelse med helgevasken sørget jeg imidlertid for å ta fram alle de elementer jeg har i hus som kan brukes fra og med i morgen. Når så huset endelig er rent, og jeg setter meg ned med et glass rødvin, og slapper av, synes jeg det kunne være mer enn hyggelig å få på litt av det som er hengt opp i vinduer, på ytterdør etc. Men nei, jeg som er så flink til å vente måtte bare tøyle tålmodigheten.

Men så oppdager jeg plutselig nå at vi jo faktisk bare er en halvtime unna 1. søndag i advent! Jeg tror jammen jeg må holde ut og vente til midnatt, tenne / slå på det som da er lovlig å tenne (ikke de lilla lysene da, de får vente til jeg er våken igjen), og så glede meg til å komme ned i morgen tidlig å se og kjenne at vi er gang med en ny ventetid.